Hvem passer for meg?
Å finne en god ektefelle er et veldig viktig valg. Det finnes nok mange gode kandidater som du kan bli lykkelig sammen med. Allikevel tror jeg Gud har tenkt en for deg som Han vil vise deg. Tror du dette selv, er mye vunnet. Det er lurt å ha mange gode venner i ungdomstiden uten å ha fast følge med noen. Er du kristen er det viktig å vokse i troen og bli trygg på seg selv, velge utdanning og lære å stå på egne ben før du binder seg til et annet menneske. Når både du og din tilkommende står støtt på egne ben er det lettere å bygge en relasjon sammen der hver av dere kan støtte den andre når motgang kommer. Er en av dere eller begge umodne, blir det vanskeligere å bygge et godt hjem sammen.
Derfor er mitt generelle råd (det finnes sikkert unntak): Vent med å få fast følge til et par år før du kan tenke deg å gifte deg. For de fleste kan dette være fra du er 20 til 25 år. I tenårene er det viktigste å få utdanning og stake ut en mulig kurs for livet. Mange er opptatt med det helt til de er 30 år. Men å vente med å gifte seg til man er ferdig utdannet og har fått en jobb, er ikke nødvendig. Det går an å være gift og student.
Grunnen til at svært mange ekteskap og samboerskap går i oppløsning i dag, er at mange begynner i feil ende. Man får følge, blir forelsket og ligger med hverandre før man vet om vedkommende er en bra livsledsager. Faktisk hindrer disse erotiske opplevelsene ungdom i å få vite om vennen er god eller mindre god, fordi de som er verd å satse på er de som respekterer deg nok til å vente med det erotiske. Du er bare et leketøy for ham, når han har brukt deg en tid dukker det opp en ny erobring. Så står du tilbake med sorgen og sårene. Kjærlighetssorg og skuffelser gir ofte varige sår i en periode hvor vi forandrer oss ganske mye. Sex er ekteskapets lim, bruker du det før du er gift mister det sin bindende kraft. Din ”eros” tilhører bare ett menneske, – din ektefelle. Ligger du med en annen har du stjålet kjærligheten som tilhører en annen.
Kjærligheten kan ikke prøves ved å flytte sammen og ”se hvordan det går”. Både grunnlaget og våre holdninger blir feil. Sant ekteskap går vi inn i fordi vi elsker hverandre og vet at det er oss to. ”Mannen skal forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett”, sier Jesus. Så sterkt er denne Gudgitte forening at den lignes med forholdet mellom Jesus og menigheten. Når Gud fører to sammen og de bygger på Bibelens veiledning i sine forberedelser for ekteskapet, da pleier det å gå godt.
Derfor er det godt å bruke tiden fra vi treffes første gang på en riktig måte – når vi kjenner at her er det noe ekstra, kanskje det er han / henne? Bli gode venner først, kanskje er dere venner fra før, da er det allerede på plass. Arbeid på forholdet gjennom samtaler, lær å kjenne hverandres personlighet, fortell hva dere liker, hvilke drømmer dere har i livet og gjør ting sammen. Besøk hverandres foreldre og familie, slekten er viktig! Når dere er trygge på hverandre og vet at det er oss, er det tid for forlovelse.
Har man ventet til man er moden og gått frem på den måten jeg har beskrevet over, behøver det ikke å gå så lang tid fra man finner hverandre til man gifter seg. Et år kanskje, med forlovelsen ca midt i. Når man er forlovet skal jo bryllupet forberedes. Familiene på begge sider skal bli kjent med hverandre. Dette er også en fantastisk ting med Guds veier, ekteskapet er offentlig, det er byggesteinen i samfunnet. De som holder bryllup, ærer familiene på begge sider ved at de får del i det nye ekteparets liv og kan være med å kaste glans over begivenheten og de blir kjent med hverandre. Det er mange menneskers sorg i dag at familier privatiserer sitt forhold ved bare å flytte sammen og hindre at familie og venner blir kjent. Og en bryllupsfest er vel kjærligheten verd?
Kjærligheten er en varig prosess. Vi må nære den hele livet ved oppmuntring og ømme ord, gaver og ros. En kvinne som hedres og roses, holder seg vakker. Er ikke din hustru vakker lenger, vet du hvorfor nå!
